Som fotograf har jeg ofte tenkt på hvilken stil folk oppfatter at jeg har. Har jeg et utrykk som skinner gjennom på brorparten av bildene mine, eller finnes det ingen fellesnevner.Selv om jeg ser og opplever at tradisjonell biofoto er det som slår best an hos folk flest, blir jeg likevel ofte sittende å ekspirimentere med mine egne bilder for å gi dem et slags kunstnerisk tilsnitt.
Jeg bare må prøve å gi dem en litt kreativ dytt.
Ørn er jo et motiv som er ettertraktet og mye fotografert. Mange av bildene viser de imponerende detaljene i fjærdrakta, det konsentrerte blikket, klørne som er boret inn i fisken osv. Jeg er ofte mektig imponert og kan sitte å studere dem i en evighet. Jeg har også selv hatt gleden av å få oppleve utallige ørnestup kun få meter fra båten. Likevel har mitt eget favorittbilde av ørn blitt det som vises ovenfor. 
Jeg kan ofte utforske litt mer sære sider av naturfoto, som den gang jeg tok med meg en avsvimt veps inn på hytta, og fotograferte den fra mulig tenkelige vinkler. I naturfotosammenheng har dette kanskje ingen verdi, men det gjør seg greit på veggen;)
Ørn er jo et motiv som er ettertraktet og mye fotografert. Mange av bildene viser de imponerende detaljene i fjærdrakta, det konsentrerte blikket, klørne som er boret inn i fisken osv. Jeg er ofte mektig imponert og kan sitte å studere dem i en evighet. Jeg har også selv hatt gleden av å få oppleve utallige ørnestup kun få meter fra båten. Likevel har mitt eget favorittbilde av ørn blitt det som vises ovenfor. Jeg kan ofte utforske litt mer sære sider av naturfoto, som den gang jeg tok med meg en avsvimt veps inn på hytta, og fotograferte den fra mulig tenkelige vinkler. I naturfotosammenheng har dette kanskje ingen verdi, men det gjør seg greit på veggen;)
I et reingjerde er mye fart og mange spennende motiv. Her er et av mine favorittbilder fra turen med samene nå i høst. Kanskje noe utenom det vanlige men det ene øye i gevirhavet, gir i mine øyne bokstavelig talt liv til bilde. 
Her er et typisk "Michael-bilde". Et rent dokumentarbilde som forteller litt om den totale opplevelsen i et reingjerde,.Det jeg ønsker med dette innlegget er at de som kjenner meg godt som fotograf, kanksje orker å si noen få ord, om jeg til tross for så ulike bilder som det jeg her viser kan sies å ha et eget uttrykk, en slags usynlig signatur.
Hei,
SvarSlettJeg føler jeg kjenner deg godt som fotograf, selv om jeg ikke har tatt så mange bilder sammen med deg. Jeg har jo sett mange av bildene dine, og jeg har vel gitt uttrykk for at jeg synes du har en egen stil. Du har et kunstnerisk snitt over bildene dine, og jeg vil si du mestrer stilen din veldig bra. Det er litt sånn "Less is more", noe jeg selv prøver å få til innimellom. Det er kanskje ikke så lett å sette ord på hva som er et typisk "Michael-bilde", det kan være et reingjerde som over, men det kan også være ei døgnflue eller ei ørn mot uværshimmelen.
Hvis jeg skal prøve å sette ord på hva som går igjen i dine bilder, i mine øyne, er det at de er rene, det er ikke med noen elementer som ikke hever bildet. Bildet i sin helhet er gjennomtenkt, det er ikke noe i bildet som ikke du vil skal være der. Jeg liker det veldig godt :) Som bildet av reinøyet over, det er ett øye og masse horn. Ikke noe mer. Noen vil kanskje kalle det minimalistisk kunst?
Robert Capa sa en gang "If your pictures aren't good enough, you are not close enough" Jeg tror det handler litt om å komme så nært at man ikke "forsøpler" bildet med masse elementer som ikke hever bildet. Jeg synes du mestrer dette, og det kommer til uttrykk i bildene dine, som en slags usynlig signatur, som du kaller det.
Hei Øyvind.
SvarSlettSkal si du tok deg tid til å svare på dette. takk ska du ha.
Litt av bakgrunnen for at jeg har begynt å tenke på dette med eget utrykk, er en samtale som går litt i fotomiljøet her i Narvik om dagen. Siden inntoget av det digitale kameraet har andelen folk som tar mye bilder økt betraktelig. Det er også kommet mange flere, bedre og enklere redigeringsprogram for digital foto, noe som har skjøvet terskelen for et godt bilde mye høyere enn det var før.
Da jeg startet som fotograf med min trofaste Olympus OM2n var det hverken autofokus eller forhåndsdefinerete programmer og velge mellom. Isoen du hadde på filmen, måtte du etter beste evne prøve å tilpasse tilgjengelig lys, blender og lukker selv.
Den gang var det ikke mulig å fjerne en telefonstolpe, kjøre på mer fargemetting eller øke kontrasten. Derfor hang et godt utført bilde høyt.
I allefall, i denne enorme jungelen av fotografer blir det derfor kanskje viktigere og viktigere å prøve å skape sin egen stil. Alle hår lyst (æ åsså) til å sitte i ørneskjul å fotografere rovfugler i flotte lyssetninger. Men om vi satt der 5-6 fotografer og tok bilder av de samme fuglene og de samme situasjonene, forsvinner jo noe av det unike ved slike bilder.
Mulig æ høres sjalu ut nu, og det stemme for så vidt:) Skulle gjerne vært sammen med dere på slike turer, men jeg tror du tar poenget.
Ser man på fotografer som virkelig har slått igjennom å blitt kjent, så er dette mennesker med helt særegne utrykk.
Siden mitt overardnede mål er og bli umåtelig kjent og populær, er jeg derfor nå på jakt etter min egen stil.
Michael
Hei igjen, Michael!
SvarSlettSynes det er et veldig interessant tema du tar opp her! Ingen tvil om at digitalt utstyr har forandret fotoverdenen ganske kraftig, alle kan nå fotografere, og det finnes nok flere dyktige fotografer i dag enn for noen år siden. Jeg er jo også en del av den digitale revolusjonen i så måte, jeg er vel ikke en av de dyktige enda, men har jo som mål å bli det :)
Jeg har i det siste tenkt mye på dette med min stil, mitt uttrykk. Jeg vet ikke helt hvor jeg er i dag, jeg er vel litt på leting. Men jeg tror ens egen stil utvikles over tid, man leter etter motiv man liker, man utvikler evnen til å "se", og man påvirkes av andres arbeid. Jeg håper jeg etterhvert kan få til bilder andre kan si er et typisk Øyvind-bilde, det må jo være målet, for som du sier, det er viktig å finne sitt særegne uttrykk for å nå gjennom vrimlen av bilder som finnes der ute. Man må jo ha litt ambisjoner, selv om jeg ikke ser for meg at jeg vinner noen "World Wildlife photo contest"!
Når det gjelder fotografering av ørn, så har du nok helt rett! Jeg tar så absolutt poenget ditt :) Det er veldig morsomt å være der, men når man sitter sammen med Kjartan (og Bjørn Oddvar for den del) så skal det mye flaks til for at jeg skal komme ifra det med noe mer unikt enn dem. Kjartan sto for det unike denne gangen, ikke helt uventet! Men det er nok en vanskelig plass å begynne hvis man er på leting etter sin egen stil, men det er en morsom utfordring jeg gjerne tar igjen!
Men når man prater om stil og uttrykk, og drar salg inn i bildet, tror jeg det er like viktig å være en dyktig selger for å fremheve sitt eget arbeid. Bilder med særegent uttrykk får kanskje stor anerkjennelse i foto-miljøet, men skal man selge bildene sine er kanskje ikke slike bilder så populære. Da er det kanskje det klassiske naturfotoet som etterspørres mest, så det er kanskje noe annet å tenke på...
Ble et langt innlegg igjen gitt, men det er et veldig interessant tema å prate om! Skal bli moro å se hvor vi er om noen år!
Øyvind
Hei igjen.
SvarSlettSer nesten ut som vi to ikke har anna å gjøre enn å sitte her på bloggen:)
Du har helt klart et poeng i det å måtte erfare litt før man kommer frem til et eget utrykk. Likevel tror jeg det er i fotoverden som det er i musikkverden. Du kan lære deg å spille gitar, men du blir ikke musikalsk.
Men det mener jeg at noen mennesker har kanskje noe iboende som med litt prøving og feilig kan komme mer til urtrykk.
Når det gjelder dine "evner" er jeg overbevist om at vi om ikke lenge kan se et typisk Øyvind-bilde. Bare det lille jeg har sett fra USA-turene dine, og ikke minst de få turene vi har fått sammen, viser helt klart at du i større grad enn mange andre evner å se gode motiver.
Til andre som kanskje leser disse innleggene ønsker jeg bare å presisere at jeg fortsatt elsker klasisk naturfotografering, først og fremst for at jeg elsker naturen. Dette er mer ment som en liten tankevekker i forhold til også å gjøre litt egne ting, ikke bare som alle andre.
Når det gjelder detta med salg øyvind, har du helt klart et poeng. Etter over ti år som journalist og freelanser har jeg erfart at det hjeøper på å kunne føre noen ord i pennen. Likevel er min erfaring at om bildene er gode og teksten på det jevne, er det mye enklere å få solgt stoff enn ved motsatt tilfelle.
Men uansett må man promotere seg og sitt. Det kommer sjelden en kar å banker på for å høre om du har noen bilder til salgs.
Så du har trua på meg altså... ja, det er godt å få litt klapp på skuldra ;)
SvarSlettVi får se med tiden hva som kan boble frem av kreative evner :) Jeg synes i alle fall at de bobler fram hos deg, og det gir seg uttrykk i bildene dine. Men det er kanskje vanskeligere å se sin egen stil, i egne bilder...?
Når jeg tenker på dine bilder Michael, så er det förste som slår meg: Grafisk???? Det hele begynte med istapper mot rödfarget himmel, nordlys, klassisk natur, fisketur-bilder med litt gammeldags preg. Så utviklet deg seg til litt mer studiobilder med meg som modell:) nede i kjellern med vår gamle betongvegg som bakgrunn. Mye kontraster(svart-hvitt) kom inn etterhvert. bildene ble litt mer grafisk, rene, urban og moderne.
SvarSlettNår jeg ser på bildene dine i dag, er de ganske så ulik bildene Michael serverte for noen år siden. I dag tenker jeg : experimentiell og grafisk..... Å jeg har jo fulgt med deg som lillesöster:)
Dette er mitt synspunkt, selv om jeg ikke har greie på foto, å det kan jo väre bra å få synsvinkel fra sånne som meg også:)