Med macro på havisen

Kuldeperiodene vil ikke gi seg her nord, og hvordan kan man bedre utnytte disse iskalde dagene enn å jakte på spennende fotomotiv i isen.
Vi bor rett ved havet, så turene til fjæra blir mange i løpet av året. I dag tidlig pakket jeg ned minstemann i vogna og trillet en tur ned til havisen som har ligge lengre i år enn tidligigere.
Første bilde ble tatt av luftbobler rett under isen der hvor en liten bekk møter havet.

Under de større flakene som var veltet opp mot fjærsteinene skjulte det seg et lite micro-Svalbard. Både isformasjonene og lyset minnet meg om bilder jeg har sett fra øyrike langt nord i havet.

Overalt hadde naturen laget sine egne små kunstverk. Når sola skinte på dem kom strukturen virkelig frem.

Gikk man skikkelig nært med macroen fikk man abstrakte bilder som dette.

Som et punktum for "isekspedisjonen" foreviget jeg isrosene på bilvinduet da vi kom hjem.

Arbeiderklassen

Satt å gikk gjennom feriebildene fra i sommer, da jeg fant en liten serie fra en maurtue. Har alltid vært utrolig fasinert av disse arbeidende krypene, og fikk en ide om å lage noe som kunne funke på vegg. Her ser dere resultatet.

Stokkand i flukt

I tider med dårlig lys er det alltid morsomt å forsøke nye metoder og tilnærminger. Her er en stokkand i flukt mot en lys overskyet vinterhimmel.

Et klart skille

Så markant kan et gjerde altså fremstå, til tross for å være rimelig simpelt og falle-ferdig.

Ønsker meg tilbake

I min pure ungdom var jeg så heldig å få besøke det østlige Afrika. Selv om fotointeressen allerede da hadde gjort seg sterkt gjeldede, var utstyret og kompetansen mildt sagt på et amatørnivå.
Jeg har mer enn en gang ønsket meg tilbake til de store elefantflokkene, det rosa havet av flamingo nede ved innsjøene, sletter fulle av sebra og gnu, og ikke minst jakten på løver, leoparder og neshorn.


Med en kvalitetstele og litt mer peiling på komposisjon kunne eoisoder som dette virkelig blitt noe å hatt i arkivet.

En del av turen var lagt til paradisøya Zanzibar hvor vi opplevde endeløse strender og late dager.

Møte med masaiene var sterkt. Jeg har etter turen ofte sett på blant annet Tom Schandy sine bilder bilder av dette folkeslaget, og også her kunne man hatt med seg mye tøft bildemateriale om man hadde vært litt mer rutinert.

Sebra-flokkene var enorme, og når man var lei av å fåtågrafere de store flokkene, prøvde vi oss på tettere utsnitt med detaljer. Her er et sebraøye.

Elefantene var som store forhistoriske monster som kom duvene alene eller i store flokker over de tørre steppene og savannene.

Solnedgangene er virkelig så fine som de man ser på postkort og i bøker. Uten å bruke filter avbildet himmelen seg nesten blodrød hver kveld når solen takket for seg.

Inne i masaibyene var barna ofte nyskjerrig på oss ikke-masaier som gikk rundt å viftet med kameraene våre.

Selve masaihøvdingen sto i utkanten av den lille landsbyen å holdt en nøye øye med oss inntrengere.

Nå som jeg er blitt pappa, har jeg ofte tenkt på at det kunne være fint å vise mine barn denne edens hage, hvor vi den dag i dag kan oppleve et dyreliv og et mangfold som bare er helt fantastisk. Kanskje får jeg igjen se disse flotte områdene?

Nedtellingen er startet

Hvert år starter jeg fluefiskesessongen i et lavtliggende ferskvann, hvor jeg jakter etter vintersulten røye i åpne råk eller rett etter at isen er gått. Dette er på en måte et av årets største høydepunkt ,og markerer starten på fiskesessongen. Sola har akkurat vist seg første gang i år her i Narvik, og da er det ikke fritt for at tankene vendes mot våren og en ny fiskesssong. Her er en stemningsrapport fra "åpningen" i fjor.

Oss to.

Legger inn et sommerminne midt i mørketiden. Bildet er av mitt søskenebarn og hans kone tatt en nydelig sommerkveld ved vannkanten innerst i Bottenviken.