Hadde en helt utrolig opplevelse sammen med mine to yngste barn i kveld.
Kona og de to eldste var ute, og jeg var hjemme med ansvar for Oscar på 3 og Frida på 4.
Etter at jeg hadde stelt dem og lagt dem, slår jeg av lyset på soverummet, og ser til min store begeistring at det er masse flott nordlys som danser over et landskap lyst opp av kraftig måneskinn. Med andre ord drømmeforhold for nordlysfoto. Jeg har en fast plass tre hundre meter fra huset mitt hvor jeg pleier å dra om jeg har dårlig tid.
Jeg spurte småtissene om de ville være med ut å se på nordlyset i stedet for å legge seg, og svaret gav seg selv. Etter å tatt dem opp igjen og kledd på dem vinterdressende, hastet vi bort til min lille nordlys-spott. Jeg hadde hele tiden øynene vendt mot himmelen for å følge med frøken Aurora. Plutselig sier minstemann: Pappa skal du ta bilde av den der også. 10 meter foran oss står en diger elgku og iakttar våre bevegelser, og jeg synes jeg ser kalven rasle i noen trær rett bak henne. Jeg stivner til, å ber barna om å snu. Begge blir selvsagt vettaskremt og starter å løpe hjemover. Lillemor på fire går selvfølgelig på rygg på det glatte føre, og blir ikke mindre redd av den grunn. Jeg småløper bort til henne, noe som medfører at minstemann blir så redd for at jeg skal gå fra han at han pisser rett i buksa. Med en noe mer betryggende avstand til elgen, velger jeg til tross for to frenetiske småunger og snu meg for å ta noen bilder. Stress og en litt kinky situasjon gjør at jeg får så alt for lite ut av en meget gunstig situasjon. Nordlyset var bra, landskapet oppslyst og elgkua syntes ikke å ha det travelt.
Men et minne ble det likevel:)
